Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Derved ble deler av OECD’s retningslinjer for flernasjonale selskaper gjeldende norsk lov. Åpenhetsloven har et snevrere anvendelsesområde enn OECD’s retningslinjer, men går samtidig lenger i å pålegge informasjonsplikt overfor allmenheten. Ved at loven trer i kraft, blir OECD’s «soft law» til norsk «hard law». Er din bedrift forberedt?
Gjelder dette vår bedrift?
Loven gjelder større virksomheter som er hjemmehørende eller skattepliktige i Norge, og som tilbyr varer (og) eller tjenester (§ 2). I konsernforhold blir mor- og datterselskaper ansett som en enhet. Med «større virksomheter» menes virksomheter som på balansedagen oppfyller to av tre kriterier:
1. Salgsinntekt over NOK 70 millioner
2. Balansesum minst NOK 35 Millioner
3. I gjennomsnitt ansatt 50 årsverk i regnskapsåret
En og samme virksomhet kan derfor over tid falle innenfor- og utenfor anvendelsesområdet.
Aktsomhetsvurderinger
Det følger av lovens § 4 at virksomheten skal utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECD’s retningslinjer for forsvarlig næringsvirksomhet. Bestemmelsen redegjør selv nærmere for hva som inngår i aktsomhetsvurderingene. Den må ses i sammenheng med formålsbestemmelsen i § 1, som sier at «Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester …». Virkeområdet er noe snevrere enn for OECD-retningslinjene, som også omfatter blant annet miljø og korrupsjon.
Loven pålegger bedriften ansvar for å skaffe seg innsikt ikke bare i egen virksomhet, men også i virksomheter nedover i leverandørkjeden. Risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold hos leverandører og deres underleverandører er altså noe bedriften skal kartlegge, og eventuelt sette inn tiltak mot.
Aktsomhetsvurderingene skal være risikobasert, og stå i forhold til virksomhetens art og størrelse. At den er risikobasert innebærer at man prioriterer etter alvorlighetsgrad og sannsynlighet for negative konsekvenser. Det stilles større krav til store enn til små virksomheter. Aktsomhetsvurderinger skal utføres regelmessig.
Plikt til å redegjøre
I § 5 pålegger loven virksomheten å offentliggjøre en redegjørelse for egne rutiner for aktsomhetsvurdering, risiko man har avdekket og hvilke tiltak som er satt i verk for å stanse eller begrense negative konsekvenser. Redegjørelsen skal være tilgjengelig på bedriftens nettsider, og det skal opplyses i årsberetningen hvor man finner denne. Årsberetningen for 2022 blir den første som skal inneholde slike opplysninger. For virksomheter som har skjøvet dette foran seg, begynner det å haste.
Rett til informasjon
Loven innfører i § 6 en rett for allmenheten til på forespørsel å få informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser etter § 4. Manglende evne eller vilje til å svare på slike henvendelser kan bli en alvorlig belastning for virksomhetens omdømme.
Kontroll og håndheving
Oppfølging og håndheving av åpenhetsloven er lagt til Forbrukertilsynet. Loven inneholder virkemidler som forbuds- og påbudsvedtak, tvangsmulkt og gebyrer, men Forbrukertilsynet har signalisert at man i første omgang vil prioritere veiledning. Bedrifter som er tidlig ute med å implementere lovens krav kan regne med god veiledning, og liten risiko for sanksjoner i denne fasen.
For mange virksomheter vil det være nødvendig å stille nye krav til leverandørene, når nye avtaler skal inngås og ved revisjon av eksisterende kontrakter. Forespørsler om informasjon kan reise spørsmål om hvilke opplysninger som kan kreves, om når man kan avslå krav om informasjon om rett til hemmelighold og om taushetsplikt. Advokatfirmaet Nova har advokater med lang erfaring i å håndtere slike spørsmål.
