Bakgrunn
Stortinget vedtok den 9. desember 2022 endringer i arbeidsmiljøloven med formål å styrke retten til tilsetting på heltid. Endringene trer i kraft 1. januar 2023. Med heltid menes det som er vanlig arbeidstid i det aktuelle yrke, faggruppe eller bransje.
Ny normgivende bestemmelse
Det er tilføyd en ny bestemmelse i § 14-1 b, som slår fast at hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid. Første ledd har preg av programbestemmelse, og vil trolig ha størst betydning ved tolking av andre bestemmelser i loven. Annet ledd har mer direkte praktiske konsekvenser, idet den fastsetter en dokumentasjonsplikt og plikt til drøftelse med tillitsvalgte ved deltidsansettelse.
Fortrinnsretten til utvidet stilling gjelder også fremfor innleie
Bestemmelsen i § 14-3 første ledd, om deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor nyansettelse, utvides til også å gjelde ved innleie.
Fortrinnsrett til ekstravakter og lignende
Deltidsansattes fortrinnsrett utvides videre til å omfatte ekstravakter og lignende. Denne endringen fremgår av et nytt annet ledd i § 14-3. Utøvelsen av fortrinnsrett til ekstravakter o.l. kan på nærmere angitte vilkår avgrenses til en del av virksomheten, etter drøftinger med tillitsvalgte. Bestemmelsen gir ikke fortrinnsrett fremfor at arbeidsgiver dekker ledige vakter med intern arbeidskraft. I proposisjonen vises det særlig til interne bemanningssentre i helsesektoren, som eksempel på ordninger som fortsatt vil være lovlige etter endringene.
De gjeldende vilkårene i § 14-3, om at fortrinnsrett forutsetter at den ansatte er kvalifisert, at fortrinnsretten gjelder stilling med om lag de samme arbeidsoppgavene, og fortrinnsretten ikke er til vesentlig ulempe for virksomheten, vil gjelde også for utvidelsene av fortrinnsretten.
Tvisteløsningsnemnda
Ordningen med at tvist om fortrinnsrett avgjøres av tvisteløsningsnemnda etter § 17-2 videreføres, men vil ikke for fortrinnsrett til ekstravakter og lignende. Bakgrunnen for dette er at tvister om ekstravakter o.l. som regel ikke lenger vil være aktuelle når de kommer til nemnda. Ved brudd på fortrinnsretten vil erstatning være den aktuelle rettsfølgen, og et erstatningskrav må avgjøres av domstolene.
