Innledning
Tvister innen idretten vil i utgangspunktet kunne løses innenfor idrettens egne tvisteløsningsorganer, forutsatt at idretten holder seg innenfor visse rammer. Generelt kan idretten selv beslutte hvilke regler som skal gjelde innenfor idretten, og opprette ordninger som behandler brudd på idrettens regelverk, og tvister innenfor idretten. Idrettsrelaterte tvister med utspring i en kontrakt vil kunne behandles av idrettens ulike voldgiftsdomstoler, forutsatt at partene har avtalt at tvisten skal avgjøres ved voldgift, enten gjennom en forhåndsavtale eller etter at det har oppstått en tvist.
Voldgift i et nøtteskall
Voldgift er en tvisteløsningsordning som i korthet innebærer at partene avtaler at én eller flere oppnevnte dommere skal avgjøre tvisten med endelig virkning.
Voldgift har flere fordeler sammenlignet med alminnelig domstolsbehandling. For det første kan partene selv være med på å påvirke voldgiftsdomstolens sammensetning, noe som gjør at partene kan oppnevne personer med spisskompetanse innen det relevante feltet. I idrettsrelaterte tvister innebærer dette at man kan bli dømt av personer som har spesialkompetanse innen idrett og idrettsjus, og ikke kun juridisk bakgrunn.
Videre vil voldgift normalt være raskere enn en tilsvarende behandling for de ordinære domstolene.
Norges Fotballforbunds voldgiftsdomstol
Norges Fotballforbund har etablert en egen voldgiftsordning for fotballrelaterte tvister. Voldgiftsordningen skal benyttes ved «tvister om avtaler innen organisasjonen» og «tvister om gyldighet og forståelse av vedtak og beslutninger fattet av klubb, krets eller forbundets organer for øvrig, i den utstrekning det etter norsk rett er adgang til domstolsbehandling.». Avgjørelser fra Norges Fotballforbunds voldgiftsdomstol kan ikke påankes.
Typiske tvister som behandles av Norges Fotballforbunds voldgiftsdomstol er knyttet til overganger og krav om trenings- og utdanningskompensasjon, tvister mellom spillere og agenter, tvister mellom trenere og klubber, og tvister mellom spillere og klubber.
For profesjonelle fotballspillere er det i standardkontrakten utarbeidet av NFF inntatt en bestemmelse at tvister med utspring i kontrakten skal løses innen idrettens organer. Gjennom standardavtalen vil spiller og klubb i utgangspunktet ha avtalt at en eventuell fremtidig tvist skal løses for organisasjonens egen voldgiftsdomstol. Derimot setter arbeidsmiljøloven visse begrensninger på gyldigheten av en slik avtale, da det kun kan forhåndsavtales at tvister etter loven skal avgjøres ved voldgift for virksomhetens øverste leder. Derimot kan klubb og spiller, etter at tvisten er oppstått, avtale at tvisten skal avgjøres av Norges Fotballforbunds voldgiftsdomstol.
Internasjonale domsorganer i idretten
FIFA’s tvisteløsningsorganer
FIFA, det internasjonale fotballforbundet, er en medlemsorganisasjon for verdens nasjonale fotballforbund, herunder Norges Fotballforbund. De aller fleste tvister knyttet til FIFAs regelverk tar utgangspunkt i FIFAs overgangsreglement, Regulation on the Status and Transfer of Players (RSTP). Tvister med utgangspunkt i RSTP avgjøres av FIFAs Dispute Resolution Chamber (DRC). DRC består av 24 faste dommere oppnevnt av FIFAs styre, hvorav 12 som er oppnevnt av representanter for spillerne, og 12 som er oppnevnt av representanter for klubbene.
DRC har adgang til å vurdere tvister mellom spiller og klubb av en internasjonal dimensjon, som i praksis innebærer bl.a. alle kontrakttvister mellom norske klubber og utenlandske spillere.
FIFA Players’ Status Chamber (PSC) er en videreføring av FIFAs Players’ Status Committee, og fikk et nytt navn i 2021. PSC har kompetanse til å avgjøre to typer saker. For det første kan PSC avgjøre arbeidsrelaterte tvister mellom en klubb og en trener av internasjonal dimensjon. For det andre kan PSC avgjøre alle tvister mellom klubber som tilhører forskjellige nasjonale forbund som ikke kan avgjøres av DRC. Flertallet av tvistene som håndteres av PSC er relatert til internasjonale overgangsavtaler, mer spesifikt til manglende betalinger knyttet til avtaler om overganger for spillere, herunder betalinger knyttet til videresalgsklausuler.
FIFA Agents’ Chamber håndterer tvister som involverer fotballagenter. Håndtering av fotballagenter har vært problematisk for FIFA i mange år, og FIFAs kongress fattet i 2014 et vedtak om at det daværende agentreglementet skulle oppheves, og erstattes med et nytt reglement for formidlere med virkning fra 1. april 2015. Etter store utfordringer med det nye regelsettet har FIFA nå vedtatt å gå tilbake til den tidligere agentordningen, og et nytt agentregelverk trådte i kraft i november 2023. FIFA’s Agents’ Chamber vil håndtere tvister med utspring i agentregelverket.
Enhver beslutning fra FIFAs tvisteløsningsorganer kan ankes til CAS.
Court of Arbitration for Sports (CAS)
Court of Arbitration for Sport, CAS, også kjent som Idrettens Internasjonale Voldgiftsdomstol, har mandat til å avgjøre idrettsrelaterte tvister. CAS ble opprettet av IOC i 1983 og har hovedkvarter i Lausanne i Sveits. Siden den første saken ble behandlet av CAS i 1986 har det vært en stor økning av saker de siste årene, og behandler nå ca. 1000 saker per år. CAS’ kompetanse, samt bestemmelser om prosedyrer, frister mv. er regulert i CAS-koden.
De ordinære domstolene
Selv om idrettslige tvister vil kunne avgjøres av idrettens voldgiftsdomstoler, vil en del idrettstvister også kunne prøves for de alminnelige domstolene. De ordinære domstolene er i utgangspunktet avskåret fra å behandle saker hvor det er avtalt voldgift eller det foreligger en voldgiftsavgjørelse, men tvister som ikke faller inn under voldgiftsdomstolenes område vil kunne prøves for de ordinære domstolene.
Utenrettslig mekling
Et rimeligere, raskere og mindre risikofylt alternativ til behandling gjennom idrettens voldgiftsdomstoler eller ordinære domstoler er utenrettslig mekling. Økt konfliktnivå innen idretten gjør at det tvinger seg frem mer effektive tvisteløsningsmekanismer med større grad av forutberegnelighet. I mange tvister innen idretten vil utenrettslig mekling være en gunstig måte å løse tvister på, da utenrettslig mekling tilbyr muligheten for at partene kan komme til enighet forholdsvis raskt, gjennom en løsning som vil kunne ta høyde for at partene skal kunne ha et godt forhold også i fremtiden, noe som vil kunne være spesielt viktig i idretten.
Dersom meklingen ikke fører frem, vil meklingen allikevel kunne være nyttig for partene. Gjennom meklingen får partene innsikt i motpartens synspunkter og ståsted, noe som kan bidra til at partene kommer til enighet på et senere tidspunkt. Meklingen kan også bidra til at partene får et bedre beslutningsgrunnlag med hensyn til hva de ønsker å gjøre videre, f.eks. om partene ønsker å ta saken videre til en voldgiftsdomstol eller til ordinære domstoler.
Om artikkelforfatteren
Artikkelforfatteren, advokat Espen Auberg, er oppnevnt som én av 12 voldgiftsdommere for Norges Fotballforbunds voldgiftsdomstol, og én av fire norske voldgiftsdommere i Court of Arbitration for Sport. Han er også sertifisert som mekler, og den eneste sertifiserte mekleren som spesialiserer seg på idrettsrelaterte tvister.
