Bakgrunn
I desember 2022 ble nye FIFA Football Agent Regulations (FFAR) godkjent i FIFA Council, og det nye regelverk trådte deretter i kraft 9. januar 2023.
Det nye regelverket får stor praktisk betydning for spillere, klubber og agenter.
I forbindelse med implementeringen av FFAR var det en overgangsperiode frem til 30. september. Frem til og med denne datoen kunne agenter som er registrert i NFF kunne operere som normalt, men fra og med 1. oktober må alle som ønsker å jobbe som agent ha en FIFA-lisens.
For å få en FIFA-lisens kreves det blant annet at man består en agenteksamen. Det var i 2023 to muligheter til å ta eksamen, én i april og én i september.
Det er ett unntak fra kravet om å ta eksamen. Agenter som var lisensiert fram til formidlerreglementet trådte i kraft i 2015 vil kunne lisensieres uten å ta eksamen.
Etter at den nye agentordningen trådte i kraft 1. oktober er det nå ca. 40 lisensierte norske agenter. Alle sertifiserte agenter er oppført på FIFAs agentportal.
Historisk om agenter og formidlere
I mange år var det et vilkår for å kunne operere som fotballagent at en var lisensiert av FIFA. Ordningen med fotballagenter varte frem til 2015, da FIFA erstattet agentordningen med et nytt regelverk, Regulations on working with intermediaries, implementert i Norges Fotballforbunds regelverk som Reglement for samarbeid med formidler.
Bakgrunnen for endringen fra fotballagenter til formidlere var at FIFA hadde registrert en sterk økning i de samlede honorarene til fotballagentene. I 2014, året før endringen trådte i kraft ble det ifølge FIFA betalt ut 236 millioner dollar (i underkant av 2 milliarder kroner) til fotballagenter. I tillegg til disse offisielle tallene mente FIFA at de reelle honorarene til fotballagenter var vesentlig høyere. Videre hadde FIFA registrert at mange fotballoverganger ble gjennomført av ikke-lisensierte fotballagenter, og at overganger var lite transparente, noe som gjorde det vanskelig å kartlegge de samlede kostnadene knyttet til en overgang.
I forbindelse med offentliggjøringen av formidlerreglementet opplyste FIFA at de ønsket å etablere et regelverk som ikke regulerer tilgang til markedet med hensyn til hvem som kan være som fotballagent eller formidler, men som legger til rette for bedre kontroll, overvåkning og gjennomsiktighet, hvor klubbene kan velge hvilken formidler de ønsker, så lenge denne oppfyller definerte minimumsvilkår.
Erfaringer viste tydelig at det var en del utfordringer knyttet til ordningen med formidlere sammenlignet med hvordan dette fungerte under ordningen med fotballagenter.
For det første var det, i motsetning til ordningen med fotballagenter, mer eller mindre fritt frem for alle å være formidler, noe som medførte at formidlere uten tilstrekkelig kompetanse eller erfaring representerte klubber og spillere ved overganger og kontraktsigneringer.
FIFA valgte derfor å erstatte ordningen med formidlere med et nytt regelverk for fotballagenter. I desember 2022 ble nye FIFA Football Agent Regulations (FFAR) godkjent i FIFAs styre, og det nye regelverk trådte deretter i kraft 9. januar 2023. Det var en overgangsperiode frem til 1. oktober der agentordningen og formidlerordningen fungerte side om side, men 1. oktober opphørte formidlerordningen, og agentordningen trådte i kraft for fullt.
Viktigste bestemmelser i FIFAs agentreglement
Tak på agenthonorar
FIFAs agentreglement har bestemmelser som setter tak på agenthonorerer. I dag er det vanlig at agenter tar mellom 5-10 prosent av kontraktsverdien, men i enkelte tilfeller mye mer. Med de nye bestemmelsene vil agentenes inntjeningsmuligheter begrenses. Grensene er som følger:
- Agent som opptrer for ny klubb – 3/5 prosent av spillerens lønn.
- Agent som opptrer for spilleren – 3/5 prosent av spillerens lønn.
- Agent som opptrer for både spiller og ny klubb – 6/10 prosent av spillerens lønn.
- Agent som opptrer for selgende klubb – 10 prosent av overgangssum.
Hvorvidt et honorar kan utgjøre 3 eller 5 prosent av spillerens lønn avhenger av om spillerens årlige avtalte lønn, ikke inkludert bonuser, overstiger USD 200 000 (omtrent NOK 2 000 000,-). Det er kun det overskytende beløpet av USD 200 000,- som skal være underlagt et tak på 3 prosent, mens det kan avtales inntil 5 prosent for de første USD 200 000,-. Ved dobbelrepresentasjon, altså der agenten representerer både kjøpende klubb og spiller, kan det kreves dobbelt betalt, altså 6/10 prosent av spillerens lønn.
Av bestemmelsene i agentreglementet er dette taket det mest kontroversielle. Det markerer en betydelig endring i forhold til formidlerreglementet. Det er også et spørsmål om disse bestemmelsene er i strid med konkurranserettslige prinsipper.
Selv om slike tak kan bidra til å få ned provisjoner, oppstår det en rekke praktiske problemer når vi vurderer hvordan grensene kan gjelde på tvers av forskjellige fotballigaer. Spesielt vil takene ramme agenter som representerer spillere og klubber utenfor de mest attraktive ligaene.
Representasjonsavtaler og overgangsordninger
Både etter nytt og tidligere reglement er det krav om representasjonsavtale mellom agent og spiller eller klubb. Den viktigste forskjellen i krav om representasjonsavtale etter det nye regelverket er at representasjonsavtalen må tilfredsstille det nye regelverket, bl.a. mht. tak på honorar. Som en overgangsordning gjelder følgende:
Representasjonsavtaler som var i kraft på det tidspunktet FIFAs agentreglement ble godkjent – dvs. 16. desember 2022 – vil forbli gyldige til deres naturlige utløp, og kan ikke forlenges.
For avtaler inngått mellom 17. desember 2022 og 30. september 2023 er det et krav at de er i henhold til FIFAs agentreglement når det trer i kraft 1. oktober 2023.
For representasjonsavtaler inngått 1. oktober 2023 og senere er det et krav at de må være i samsvar med FIFAs agentreglement.
Etter det nye agentreglementet er det minimumskrav for representasjonsavtaler som agenter inngår representasjonsavtaler må overholde. Representasjonsavtalene må:
- være skriftlig og signert av partene (og hvor en mindreårig er involvert, må være signert av agenten, den mindreårige og deres juridiske verge);
- inneholde navnene på partene;
- spesifisere honoraret som skal betales til agenten;
- spesifisere varigheten av avtalen.
Representasjonsavtaler mellom en agent og en klubb er ikke underlagt noen maksimal varighet. Derimot vil representasjonsavtaler mellom en agent og en spiller/trener ha en maksimal varighet på to år.
Ved inngåelse av representasjonsavtaler med spillere og trenere spesifikt, krever regelverket at agenten informer den enkelte om deres rett til å motta uavhengig juridisk rådgivning før signering og at dette bekreftes skriftlig.
Hvem kan betale agenthonoraret og når skal honoraret betales?
Det har vært vanlig at klubben aksepterer å betale agentens honorar selv om agenten representerer spilleren, og ofte blir agenthonoraret betalt ut som en engangssum. I FIFAs nye agentreglement er dette litt mer komplisert.
I motsetning til tidligere akseptert praksis der klubber aksepterer å betale spillerens agent, må spillere etter det nye reglementet selv betale agenthonoraret direkte til agentene selv, med mindre spilleren tjener mindre enn USD 200 000 per år. I slike tilfeller kan den kjøpende klubben betale agenthonoraret på spillerens vegne. I Norge vil altså klubbene i de aller fleste tilfellene fortsatt kunne betale agenthonoraret på vegne av spillerne.
Etter hvert skal alle betalinger av honorar til agenter knyttet til transaksjoner av internasjonal dimensjon gjøres gjennom FIFA Clearing House, som nylig ble etablert. Med et clearing house tar FIFA sikte på å sentralisere alle utbetalinger knyttet til fotball, inkludert agenthonorarer, i alle fall der agenthonoraret stammer fra en internasjonal transaksjon. Når vilkårene for å betale agenthonorar er oppfylt, vil FIFA beregne agenthonoraret og kreve dette fra klubben eller spilleren som er ansvarlig for betalingen. Når FIFA har mottatt betalingen, vil de viderebetale beløpet til agenten.
Mens agenthonorar i dag ofte betales som en engangssum, legger det nye reglementet opp til at der agenter representerer spillere skal agentens honorar følge spillerens utbetalinger, og skje hver tredje måned, gjennom FIFA Clearing House.
Derimot vil nok ikke FIFA Clearing House håndtere betaling av agenthonorarer fra starten av, trolig vil det ta et par år før dette er på plass. Det er ikke klart hvordan dette vil fungere fra oktober, men trolig vil betalingene i begynnelsen gå direkte fra klubb eller spiller til agenten.
Dobbeltrepresentasjon
Et av hovedmålene med FIFAs agentreglement er å begrense interessekonflikter og å beskytte klienter mot uetisk oppførsel. Altså er det generelle prinsippet at en fotballagent kun kan opptre på vegne av én part i en transaksjon.
Det eneste unntaket er at en fotballagent kan utføre tjenester for en spiller og ny eller eksisterende klubb i samme transaksjon. En forutsetning for slik dobbeltrepresentasjon er at både klubb og spiller har gitt uttrykkelig skriftlig samtykke på forhånd. Hvis de har det, kan klubben betale opptil 50 % av det samlede agenthonoraret.
Dette innebærer at en fotballagent ikke kan utføre fotballagenttjenester eller for:
1. Selgende klubb og spiller;
2. Selgende og kjøpende klubb;
3. Alle parter i en transaksjon.
Forholdet til nasjonale forbunds agentreglement
FIFAs agentreglement gjelder der det er en representasjonsavtale med en «internasjonal dimensjon» og der det er en atferd som faller inn under reglementet er knyttet til en internasjonal overgang.
En representasjonsavtale vil ha en internasjonal dimensjon der en registrering av en spiller som faller unn under reglementet skjer i forbindelse med en internasjonal overgang for en spiller, altså der spillerens overgang skjer mellom klubber i to forskjellige nasjonale fotballforbund.
Som sådan, der det ikke er noen internasjonal dimensjon, altså i rent nasjonale overganger eller resignering av spillere, skal de nasjonale fotballagentbestemmelsene regulere forholdet. Hvert nasjonale fotballforbund må etablere nasjonale agentregelverk. NFFs agentregelverk er i all hovedsak likt FIFAs regelverk.
Nasjonaliteten til fotballagenten eller spilleren eller treneren er irrelevant for å avgjøre om en representasjonsavtale har en internasjonal dimensjon, og den avgjørende faktoren er den internasjonale karakteren til overgangen.
Tvisteløsning
I henhold til det tidligere regelverket var det ingen spesifikk tvisteløsning for tvister mellom agenter og/eller spillere. I praksis ble slike tvister enten avgjort i nasjonale eller internasjonale voldgiftsdomstoler, f.eks. NFFs voldgiftsordning eller CAS, eller av nasjonale domstoler.
I henhold til FIFAs agentreglement vil FIFA ha jurisdiksjon over alle agenttvister som har en internasjonal dimensjon under et eget domsorgan, FIFAs Agents Tribunal. Beslutninger fra FIFAs Agents Tribunal kan ankes til CAS.
Sanksjoner
Dersom en agent opererer i strid med regelverket så vil det få konsekvenser, typisk i form av en sanksjon. Det samme gjelder dersom klubb, trener eller spiller opererer i strid med regelverket, f.eks. ved å engasjere en agent som ikke er lisensiert.
Som i tvisteløsningen vil spørsmålet om det er en internasjonal transaksjon ha betydning for hvem som skal behandle brudd på regelverket. FIFAs disiplinærkomité vil behandle brudd på agentregelverket som har en internasjonal dimensjon, mens NFFs domsorganer (påtalenemnda, Doms- og sanksjonsutvalget og Ankeutvalget) vil behandle brudd på agentregelverket som ikke har en internasjonal dimensjon.
FIFAs eksamen for fotballagenter
Som nevnt vil det være et krav for å bli lisensiert som fotballagent at man har bestått en agenteksamen. NFF arrangerer to agenteksamener i året.
Eksamenen vil bestå av 20 flervalgspørsmål som dekker «gjeldende fotballregler» og vil vare 60 minutter. Det er et krav at 75 prosent av spørsmålene besvares riktig for å bestå. Eksamenen er ikke begrenset til innholdet i FIFAs agentreglement alene, og omfatter andre FIFA-reglement og rundskriv. De fleste spørsmålene vil hentes fra agentreglementet og FIFAs overgangsreglement, Regulations on the Status and Transfer or Players (RSTP).
Det er verdt å merke seg at advokater og familiemedlemmer som også ønsker å fungere som agenter ikke blir fritatt fra å gå opp til eksamen.
Lisensierte agenter må betale en årlig lisensavgift på USD 600. I tillegg vil nasjonale fotballforbund kunne kreve en eksamensavgift.
En lisens når den er gitt, er for en ubestemt periode og kan ikke overføres til andre. En viktig forskjell fra dagens ordning er at en agentlisens autoriserer en agent til å utføre agentvirksomhet over hele verden. Dette er i motsetning til tidligere ordning der formidlere måtte være registrert i hvert forbund de opererte i.
Oppsummering
FIFAs nye reglement for fotballagenter trådte i kraft for fullt 1. oktober 2023, og fra da vil det ikke være mulig å opptre som agent med mindre du har bestått eksamen eller har fått fritak fra eksamen grunnet lisensiering som fotballagent fra før 2015.
For spillere, klubber og agenter innebærer det nye regelverket store endringer, og det er viktig for disse gruppene å sette seg inn i endringene for å kunne ivareta egne interesser og for å sikre at en ikke bryter med FIFAs bestemmelser, da det kan medføre sanksjoner fra FIFA.
Deler av reglementet må ses i sammenheng med FIFAs clearing house og nasjonale fotballforbunds egne bestemmelser om fotballagenter, og det må forventes at FIFA og nasjonale fotballforbund vil måtte etablere nye systemer og rutiner for praktisering av den nye ordningen.
