Innledning
Fotball som bransje har hatt en formidabel vekst de siste årene. KPMG anslår at de 32 mest verdifulle klubbene i Europa i 2020 hadde en samlet verdi på nesten 40 milliarder Euro. En stor andel av klubbenes kostnader er knyttet til overganger av fotballspillere. FIFA har anslått at det i 2020 ble gjennomført over 18 000 internasjonale overganger der det samlet be betalt mer enn 5,63 milliarder dollar i overgangssummer. Den høyeste overgangssummen som har blitt betalt er 263 millioner dollar, som ble betalt av Paris Saint-Germain for Neymar i forbindelse med hans overgang fra Barcelona i 2018. Gjennom solidaritetsmidler og treningskompensasjon vil også mindre klubber, som ikke nødvendigvis er direkte involvert i de større overgangene, kunne nyte godt av den økonomiske veksten i overgangsmarkedet.
Bakgrunnen for treningskompensasjon og solidaritetsmidler
Ordningen med om solidaritetsmidler og treningskompensasjon ble etablert av FIFA i etterkant av Bosman-kjennelsen i 1995. Etter Bosman-kjennelsen mistet klubbene makten over spillere på utgående kontrakter, ved at spillere på utgående kontrakter kunne inngå nye kontrakter med andre klubber. Som en følge av dette forsvant noen av insentivene til å trene og utvikle spillere, da det ville være billigere å signere trente og utviklede fotballspillere enn det ville være å trene og utvikle fotballspillere selv. Representanter for klubbene tok opp denne problemstillingen med FIFA og UEFA, og anmodet dem om å etablere overgangsbestemmelser som tok hensyn til EU-lovgivningen, men som samtidig sikret klubbenes økonomiske rettigheter når spillere skiftet klubber.
FIFAs løsning var å etablere ordninger som sikret klubber kompensasjon for spillere som ble som etter hvert ble gode nok til å signere proffkontrakter. Kompensasjonsordningen ble delt i to; solidaritetsmidler og kompensasjon for trening og utdanning.
Treningskompensasjon
Treningskompensasjon er regulert i FIFAs overgangsreglement. Bestemmelsene om treningskompensasjon innebærer i korthet at den nye klubben er forpliktet til å betale treningskompensasjon til alle de klubbene som trente spilleren mens denne var mellom 12 og 21 år. Treningskompensasjon skal betales i to tilfeller. For det første når en spiller signerer sin første profesjonelle kontrakt, og for det andre hver gang spilleren gjennomfører en internasjonal overgang, ut den sesongen spilleren fyller 23 år. Ved betaling av treningskompensasjon når spilleren signerer sin første proffkontrakt skal kompensasjonen deles mellom alle klubbene som bidro til spillerens trening. Ved påfølgende overganger betales imidlertid treningskompensasjon bare til spillerens siste klubb.
For overganger innen EU/EØS, skal det ikke utbetales treningskompensasjon dersom den tidligere klubben ikke tilbyr spilleren en ny kontrakt og ikke kan begrunne hvorfor den fortsatt skal ha rett til kompensasjon.
De nasjonale fotballforbundene har delt klubbene sine i fire kategorier for å beregne treningskompensasjon. Treningskostnadene for disse fire kategoriene er fastsatt av UEFA og de øvrige konfederasjonene. De forhåndsbestemte summene skal tilsvare den kostnaden som er nødvendig for å trene en profesjonell spiller i ett år, multiplisert med den såkalte “spillerfaktoren”, som tar høyde for at en må trene mange spillere for å produsere en profesjonell spiller. Når klubbkategorien er etablert for den nye og de tidligere klubbene, beregnes treningskompensasjonen ved å multiplisere antall år som den aktuelle klubben trente spilleren. For klubber utenfor UEFA beregnes treningskompensasjonen basert på kategorien til den nye klubben. For overganger innen UEFA vil treningskompensasjonen derimot bare være basert på kategorien til den nye klubben hvis den nye klubben er i den nedre kategorien. Hvis den nye klubben er i en høyere kategori, er treningskompensasjonen basert på de gjennomsnittlige treningskostnadene for de involverte klubbene.
Det er verdt å merke seg at i tillegg til FIFAs bestemmelser om treningskompensasjon har noen nasjonale forbund overgangsbestemmelser som gjør at treningskompensasjon betales også for overganger innenlands, herunder Norges Fotballforbund (NFF). Treningskompensasjon ved nasjonale overganger er regulert i NFFs overgangsreglement.
Det er også verdt å merke seg at FIFA har etablert ordninger som skal gjøre det enklere å kreve treningskompensasjon. I praksis innebærer dette at FIFA, i enkle saker vil foreslå for de involverte klubben hvordan treningskompensasjon skal beregnes. Hvis partene godtar forslaget vil forslaget bli endelig og bindende.
Solidaritetsmidler
I tillegg til treningskompensasjon, vil klubber som bidrar til trening av spillere som utvikler seg til profesjonelle spillere for andre klubber, ha rett til solidaritetsmidler.
I likhet med treningskompensasjon skal solidaritetsmidler betales når en spiller gjennomfører en internasjonal overgang. Noen nasjonale forbund, herunder NFF, har imidlertid bestemmelser som innebærer at nye klubber er forpliktet til å betale solidaritetsmidler også for overganger innenlands.
I motsetning til treningskompensasjon vil solidaritetsmidler kun betales ved en overgang av en spiller som allerede er profesjonell, ettersom det ikke betales overgangssummer for amatørspillere. Da solidaritetsmidlenes størrelse beregnes ut fra overgangssummen, betales solidaritetsmidler kun dersom det betales overgangssum, noe som bl.a. innebærer at det ikke betales solidaritetsmidler dersom en spiller skifter klubb etter utløpet av kontraktsperioden. Det er også viktig å merke seg at, til forskjell fra treningskompensasjon, vil også overganger som skjer etter at spilleren fyller 23 år utløse forpliktelse til å betale solidaritetsmidler.
Beregningen av solidaritetsmidler tar utgangspunkt i at fem prosent av overgangssummen holdes igjen av den nye klubben, og fordeles mellom de klubbene som spilleren var registrert hos mens spilleren var mellom 12 og 23 år. Årene mellom spillerens tolvte og sekstende år blir satt til halvparten av verdien av de påfølgende årene. Hvis spilleren er under 23 år da overgangen gjennomføres, vil betalingen av de samlede solidaritetsmidlene bli mindre enn fem prosent, da kompensasjonen for de resterende årene blir trukket fra. For hvert år som spilleren er yngre enn 23 år, skal det trekke 0,5 prosent fra de samlede 5 prosent.
FIFAs clearing house
FIFA lanserte i november 2022 et såkalt clearing house som en del av en reformpakke for overgangssystemet. FIFAs målsetning med et slikt clearing house er å sentralisere alle utbetalinger knyttet til en spillerovergang, og i denne prosessen har de som mål å beregne og fordele beløp til klubber som har krav på solidaritetsmidler og treningskompensasjon. Når vilkårene for å betale solidaritetsbetalinger og/eller treningskompensasjon er tilstede, vil FIFA beregne beløpene ut fra spillerpasset, som viser alle klubbene som har trent spilleren mellom hans 12. og 21. år. FIFAs clearing house vil kreve betaling fra den nye klubben, og fordele beløpet den mottar på klubbene som har trent den aktuelle spilleren. Allikevel er det viktig at klubber og andre som har krav på en andel av et overgangsvederlag er påpasselige med å informere FIFA om sine krav.
treningskompensasjon
